Fra september til november høstet mange frø både av sommerblomster og grønnsakplanter som hadde gått i stokk. Men hvordan er spireresultatet til våren mon tro?
Ja, noen får ikke lagt ut nok info om hvor flinke de har vært til å høste frø, og at de nå skal så et stort utvalg til kommende hagesesong. Kjempebra - tenker jeg.
Vi vet at blomster bestøves av både insekter og vind. Altså at pollen overføres fra en blomst til en annen - dette er til og med barnelærdom. Men det er slett ikke sikkert at frøene som utvikles er spiredyktige.
Derfor kan det være lurt å prøvespire frø vi har høstet selv i god tid før selve sesongen med å så og prikle starter. Da slipper vi å gå å lure på om hva som er grunnen til at de ikke spirer, eller hvorfor det tar så lang tid.
 |
| Bildet viser spirende frø av Craspedia - trommestikker |
Men det er også slik at frø vi har høstet selv kan ha egenskaper fra to ulike planter. Og dette er pga keyssbestøvingen som nevnt over.
Men, det er uansett moro å høste frø, men også å glede seg over spiring - uansett om vi lykkes eller ikke.
Vi har plass til trær i hagen. Mange trær om vi vil. Trær skaper lune plasser, lé for vind, gir skygge, oppholdssted for fugler og insekter, og ikke minst binder de karbon. Vi burde alle plante et tre eller flere i hagen - for velvære og for miljøet.
Spisslønn, Acer platanoides, har vi sporadisk som frøsådde småplanter fra et stort tuntre vi måtte ta ned pga spisse greinvinkler og fare for greinknekk. Blir et stort tre med mye bladverk, men flotte høstfarger.
Under finner vi bilder av vierpære, Pyrus salicifolia 'Dis' E. Treet ble plantet I september 2024, og har herlighet H4-H5. Treet kalles ofte for Nordens oliven. Fruktene er små og pæreforma. Bladene er smale, og fargen grågrønn. Treet kan bli 4-5 meter under gode klimatiske forhold, men i Løten får vi vel se. Treet er poda på grunnstamme ca 1,8 m over basis. Treet bli planta i ei nettingkorg for å prøve å holde vånn borte fra rotsystemet.
Alnus incana 'Lacinata', fliketbladet gråor, blir et vakkert flerstamma fre. Bladene er mørke grønne frem til bladfall pga N-fikserende egenskaper, og bladformen er sterkt flikete som på bildet under. Formeres med rotstiklinger.
Agnbøk, Carpinus betulus, er ei plante som mange bruker som hekk, men er også fine som trær som her på bildet. Vi passer på å føre et skudd oppover som topp. Bladene kan minne om bøk
I tillegg til trærne som er nevnt over har vi:
Det er mange gjøremål i hagen gjennom våren også. I dag 9.april skjer dette:
Løvblåsing
Potta georginer
Lagt på plast til tidligpoteter
Mange hager med hus har potensiale - eller har uteområdet rundt huset blitt avglemt og nedprioritert? Kanskje det, men jeg ser at mange hageeiere har mye å gå på nå det gjelder det grønne på eiendommen sin.
70-tallets hager bestod ofte av et enkelt plantevalg som buskmure, brudespirea og enkelte syriner. Enkelte kunne skeie ut med blankmispel, sibirkornell og snøbær. Kjempefine planter dette, men i dag 50 år senere er utvalget rikere. Jeg ser at det fortsatt er hager i 2024 som ser helt like ut som på 70-tallet. Spennende!
Planter trenger stell og skjøtsel. Beskjæring er kanskje bøygen for mange, da plante i hagen kan beskjæres på ulike måter - alt etter blomstring og fasong. Men det kan være bedre å gjøre noe enn ingenting. Planter som "overgror" seg selv er ikke veldig pent å se på det heller, men bedre enn asfalterte hager og gardsplasser. Ja, noen prioriterer faktisk å asfaltere mye av eiendommen og stiller ut biler i stedet. men nok om det, vi har ulike interesser heldigvis.
Det viser seg at det å drive med planter og jord gjør godt for kropp og sjel - både den fysiske og psykiske helsa vår. Med hagearbeid og alt det fører med seg, så må jeg bare slå et slag for at vi bør ta vare på hagen. Aktiviteten med hagearbeidet kan jo føre til at siggen stompes, røykhosten avtar, ryggen blir sterkere og smilet blir enda litt breiere - og litt jord under negla.
Julebegonia populært kalt juleglede går snart i glemmeboka om vi ikke begynner å bruke den mer enn det vi gjør i dag. Og for den som lurer: Juleglede er en juleblomst.
Julegleden finnes både som rosa og hvit, enkel og fylt. Utfordringen den har er at knopper og⁷ blomst fort kan falle av dersom den ikke får riktig stell. Den vil gjerne stå lyst og kjølig. En trekkfull vinduskarm gjør susen. Og passe ned vann. I tillegg er det ikke smart å la et fruktfat stå tett ved, da planta lett reagerer på aldringshormonet etylen som skilles ut fra bl.a. frukter på et fruktfat.
Også er det dette med farger da. I dag skal mye av interiøret i mange hjem gå i lyse fargetoner, og aller helst være instavennlig. For bilder av vårt lune, varme, naturlige hjem må ut i verden. Vi må jo få likes. Og der passer kanskje ikke julegleden inn. Hmm.
Amaryllis og juleroser er flotte blomster det. Det er ikke det. Men julegleden har en historie og en lang tradisjon som juleblomst. Kanskje vi nå må sette mer farge på julen. Ikke bare hvite engler med kappe og englehår. Ta frem igjen julekrybba fra 1970-tallet og de røde juledukene med en liten stearinflekk på.
Vi må ihvertfall alltid ha en juleglede eller to til jul. MAKE BEGONIA GREAT AGAIN!
En skoghage skal kunne fungere både til matauk og som en prydhage. Altså ha mange funksjoner. Den skal klare seg selv, der nedbryting og omdanning er viktige prosesser. I vår skoghage skal det være rom for naturlige planter som etablerer seg av seg selv, men også planter som vi tilfører.
Vi er så heldige at vi allerede har en stor hage som inneholder kjøkkenhage, frukthage, hasselhekk, bærbusker osv osv. Så behovet for så mye mer matproduksjon har vi ikke. Men vi er opptatt av at hagearealet skal utnyttes.
For mer enn 40 år tilbake ble det tatt ned en gammel låve, og på denne tomta har det gjennom årenes løp blitt etablert naturlig vegetasjon. Flere ulike vekster har etablert seg selv, men deretter forsvunnet - alt etter tilgang på lys og næring. Og dette er naturlig på et område hvor det etableres skog. Jeg må jo nevne ar skogen er på 120-150 kvm.
Det har gjennom disse årene vært en naturlig nedbryting av plantemateriale, og både mose, lav og sopp vokser på området i dag. Det finnes også noe selje som nevnt, men også noe gress og andre ville urter. Skogen har vi tynnet for å slippe mer lys inn.
Som sagt, så skal skogen være til pryd og nytte. I ytterkanten mot sør har vi plantet en del stauder vi ikke har plass til ellers i hagen, samt Rhododendron og et pæretre. I dette området har det en gang stått en utedo, så jorda er god der. Det er i ytterkanten mye tørre greiner og kvister i hauger som fungere som oppholdssted for insekter og andre småkryp.
Ja, dette er bare starten......vi får se hvordan det utvikler seg.
En hage kan inneholde så mangt, både av planter og harde ting som benker og belegningsstein. Felles for alle elementene er at de trenger vedlikehold.
I en hage skjer som regel en utvikling gjennom årenes løp, både ved at planter vokser seg til og blir både høyere og videre, men også ved at planter dør eller fjernes av ulike årsaker. Hagen kan forandre seg i takt med behovet til de som bor med hagen. Ja, du leste riktig: det står med hagen.
Uansett kan det være mange gjøremål i en hage gjennom et helt år fra januar til sen høst. Vi tror nok at vi husker knakende godt fra ett år til et annet, men det viser seg at en del detaljer blir borte.
Derfor er det smart å lage seg en skjøtselsplan for hagen gjennom året. Dette kan være alt fra beskjæring av ulike vekster (ulike beskjæringsmåter og -tidspunkt), gjødsling av vekstene i hagen (plen, staudebed, kjøkkenhage, frukttrær osv), kantskjæring av plenkanter mot bed osv osv. Eller når bør grenene til espallierte epletrær bøyes ned? Og det er jo smart å luke før alle 20 000 frø fra meldestokken har falt på bakken. Husk at en skjøtselsplan kan forandres fra ett år til et annet, og nye momenter legges til.
Jeg tenker at en hage har mange gjøremål, og at "late hager' kanskje finnes i perioder. MEN, noen blogger om dette hele tiden. Uansett: Hage skal være gøy - og gir deg mye tilbake.
Snittblomster er noe de fleste handler i butikk, og kanskje aller helst i blomsterbutikk eller i hagesenter som selger snittblomster. Men kan vi dyrke dette selv i egen hage?
Selvfølgelig kan vi det! Mange av oss husker tilbake til det glade 80-tallet, hvor kombinasjonen furumøbler og tørkablomster var en stor hit. Og mange blomster kan tørkes med godt resultat - uten å drøsse, og som beholder fargen. Mer om tørka blomster lengre ned.
Friske snittblomster
I disse tider hvor vi skal tenke bærekraft, miljø og kortreiste produkter, kan vi ikke bare tenke dette om spiselige varer som grønnsaker, frukt og bær. Vi kan ikke lenger tenke, men vi må gjøre tankene om til handling - også når det gjelder snittblomster.
Stauder vet vi kommer opp igjen år etter år så lenge de er hardføre nok til stedet vi bor. Og enten om de er lave eller høye, så finnes et stort utvalg som egner seg til dette formålet. I de fleste tilfeller lønner det seg å høste på et tidlig tidspunkt før de er helt utsprungne. Vi må heie på de nye dyrkerne som har tatt opp igjen tråden fra 80- og 90-tallet. Gode snittstauder kan være Scabiosa, Astilbe, Paeonia, Gypsophila, Hosta, Gentiana, Echinops, Liatris m.fl.
Ettårige og toårige planter er utmerket som snittblomster - og som mange av oss har et forhold til om vi bare tenker godt etter. Helge og jeg har som sagt en stor hage, og har en muligheten til å dyrke nesten alt hva vi ønsker. I 2022 hadde vi et eget snittblomstfelt som en del av kjøkkenhagen hvor vi hadde mange tradisjonelle blomster som ringblomst, kornblomst, erteblomst, asters, solsikke, evighetsblom og atlasblomst. Vi prøvde oss også på mariatistel, kardeborre, kjempeverbena, løveøre, løvemunn, rød lin, meksikansk solblomst, prydtobakk, safrantistel - og alle disse lyktes vi med, og var slettes ikke vanskelige å få til. Jorda i Vennerslyst, som det heter der vi bor, er som over Hedemarken svart og næringsholdig. Mange av disse sådde vi direkte ut på seng, men de fleste hadde vi en forkultivering på inne gjennom 6-8 uker. Nå glemte jeg helt å nevne artisjokk som også er en helt fantastisk prydvekst - det er jo egentlig en tistel det også.
Tørka blomster
Oppal og dyrking av blomster som egner seg til tørking er det samme som for friske blomster. Flere av de som er nevnt under Friske blomster egner seg også til tørking. Dette være seg solsikke, evighetsblomst, reveamarant, safrantistel, kardeborre, risp og mariatistel. Det finnes i tillegg mange flere som ligger i frøhyllene rundt om på hagesentrene. Det vi må huske på med blomster som skal tørkes, er at de må høstes på et tidligere tidspunkt enn fullt flòr. Grunnen til dette er at blomstene åpner seg mer etter at de er høstet, og mens de henger til tørking.
Snø som henger på busker og trær er jo vakkert, men litt usikker på om buskene og trærne selv synes det er like harmonisk.
Vakre bilder av snøtunge trær florerer på sosiale medier. Nydelig!!
Men i dag har jeg tatt med en lang lekt rundt i hagen og dunket på grener, slik at det meste av snøen på de laveste grenene falt på bakken.
Det er meldt mildvær med nedbør som regn og sludd med påfølgende minusgrader. Dette kan påføre trærne mer tyngdebelastning enn de tåler. Resultat: brekte grener......og mer skjøtsel til våren. Tror jeg skal fjerne bilen under også......
Hmmm, ja dette undres jeg over. Tuja i hagen er som Taco på lørdagskvelden. Mange har det, men få tenker over at det finnes gode alternativer.
Se deg rundt! Naboen har en, ihvertfall en, eller hele tomta er innrammet av den. Naboens nabo har også Tuja. Naboen til naboens nabo også. Ja, sånn kan vi holde på, lenge. Mange vil på død og liv ha denne planten, og klemmer den ned i jorda. Dette kan bli som å presse på seg et par sko som er to skostørrelser for små. Men nok om det.
En må heller la seg friste av andre spenstigere planter som enten er vintergrønne eller bladfellende. Bladfellende planter med med andre farger enn grønn finnes jo, og brukes av flere. Bladtegnonger er også prydverdi. Det samme er blomstring og høstfarger.
En løvfellellende klipt hekk er vakker sommer som vinter. Om vinteren med sitt transparente uttrykk. La oss tenke oss om - før vi velger tujA. Det finnes så mye annet pent!
Mange planter rundt oss er giftige. Både ville planter, planter i stua og i vinduskarmen, i staudebedet og hekken til naboen.
Hvor giftige planter er varierer. Alt fra dødelige til allergiske reaksjoner på hud, i øyne og luftveier. Derfor skal vi alltid være forsiktige med hva vi putter i munnen. Hagesnøbær som vises på bildet under, er også giftig. Magesmerter, oppkast og diaré er resultat 0av å spise denne.
I denne vegetarianer- og veganerbølgen som feier over oss, er dessverre alt for mange alt for opptatt av at så mange planter som mulig skal benyttes som mat. Personlig skjønner jeg ikke at mange på død og liv skal "forske" på planter ved å prøve å spise "alt". Jeg pleier å si at det er så mye god mat i planter vi kjenner til, så hvorfor skal jeg spise blader av Hosta. Dessuten kan vi ikke mette en hel verden av salatblader og plantespirer.
Jeg tenker at det er viktig for oppvoksende generasjoner at de får respekt for planter, og at de ikke putter planter inn i munnen som de ikke vet hva er.
Thuja inneholder også giftstoffer, men denne planten finnes dessverre i tusenvis av hager. Og dette er det ikke mange som tenker over.
Snart kommer et blogginnlegg som skal hete: Hvorfor plante Thuja når du kan kjøpe noe pent til hagen
Vi har ingen fjellhage, men vi kan jo lage en.... I enden av den gamle låvetomta, hvor vi i dag har etablert en skoghage, ligger ei godt be...
