torsdag 25. mars 2021

Musegnag under snøen


Musegnag er et velkjent problem hos mange hageeiere. Ofte husker vi på å beskytte plantene mot disse firbente om høsten før snøen kommer, men ikke alltid. Det vil av og til være planter vi glemmer av - dessverre.
 




I høst syntes vi at vi var flinke med å verne planter mot musegnag. Enkelte planter er nok mer utsatt enn andre, det være seg planter i slektene Malus, Pyrus, Prunus og Sorbus. Jeg stakk noen vedaktige stiklinger av en grunnstamme til eple våren 2020, og disse rotet seg godt i stikkebedet. Veksten var god utover sommeren, så jeg hadde planer om å pode enten denne våren (2021) eller til neste senvinter. Når snøen smeltet, ja da så plantene slik ut som bildene viser. 




De samme tankene har ikke musa hatt i vinter. Som dere ser av bildet, så har musa forsynt seg godt av barken rundt hele planta. Når musa gnager på denne måten, så gnager den vekk også vekk silvevet. Silvevet hos planter har betydning for transporten av sukkerstoffer som produseres under fotosyntesen - FS. Jeg kan jo håpe på at det er noen knopper helt nede ved basis på planta som vil bryte. 



Viktig med stammebeskyttere på unge frukttrær hvor barken fortsatt er ung og fristende. stammebeskytterne skal sitte på i flere år. 



onsdag 22. april 2020

Jeg skriver blogg, men følger ingen bloggere


Neida, jeg følger ingen bloggere. Og jeg leser heller ingen blogginnlegg - som andre har skrevet. Å jo, forresten - faktisk så har jeg lest et par blogginnlegg som jeg har blitt oppfordret til å lese. Oppfordret, fordi leseren stilte seg tvilende til innholdet. Disse blogginnleggene har vært om hage og planter selvfølgelig - som så mange har så mye "kunnskap" om. Det er jo litt sånn at innenfor min bransje som jeg har vært en del av siden 1984, er det mange allvitere som blogger om sine "erfaringer" innen hage og planter. Og bakgrunnen deres - jo det er alt fra finans, eiendom, helse, "skjønnhet", undervisning, gardkjerringer m.fl.

Men det er jo litt fint at vi er flere som har interesse for dette fagområdet da.



Jeg er glad i både å lage mat, male oljemalerier og kjøre bil. Hmmmm, kanskje jeg skulle skrevet en blogg om mine evner til å trylle frem de deiligste retter, eller skrevet om tips og råd til å skape et spennende maleri. Eller aller helst om mine erfaringer bak rattet - kanskje om å bytte dekk eller polering av lakk. Ja, nå fikk jeg faktisk noen gode ideer.

Men, kjære Per, er det noe som plager deg? Neida!!


mandag 13. april 2020

Om å bearbeide jorda i en kjøkkenhage

Mange klør i fingra etter endelig å kunne starte opp ute i hagen. Det er nærmest som en konkurranse om å få sådd de første frøene. Men jorda må være klar. Jeg pleier å si at kunnskap om jord er nesten det viktigste en hageeier må tilegne seg, bl.a. det å bearbeide jorda før kjøkkenhagesesongen starter. 

Jeg har tidligere skrevet om å luke ugress sent på høsten. Dette har vi igjen for nå i april - rett før vi skal kjøkkenhage. Vi lukte ugress i september / oktober. Allikevel har tunrappen som ikke ble fjernet, startet veksten allerede. Tunrappen som har overvintret, har fortsatt et svakt rotsystem. Den har heller ikke startet veksten for alvor, så den er forholdsvis enkel å luke vekk.



Det er mange mål med å bearbeide jorda. Jeg kan nevne noen få:

  • å løsne jorda for å få ei porøs jord. Og ei porøs jord inneholder porer med luft - og det er jo bra. Og igjen blir forholdene for røttene til kulturplantene bedre. Jordpakking må unngås.
  • å knuse store jordklumper. 
  • å gjøre forholdene for ugraset mindre gunstig. Kanskje til og med ødelegge spirende frø og sovende røtter. 

Det er flere måter å bearbeide jorda på. Spade, greip og jordfreser er alle gode metoder, og valget må være opp til hver enkelt. MEN, dersom en arbeider med jorda for tidlig mens den ennå er både kald og våt, vil en ødelegge jordstrukturen i jorda. En må huske på at det tar lang tid å bygge opp en god jordstruktur, mens det er gjort på null komma niks å ødelegge den fullstendig. 

Bildene over er tatt i april, og viser sengene i kjøkkenhagen fra 2019. Vi pleier å jordfrese bare sengene, og ikke i gangene hvor vi går. Vi jordfreser ikke særlig dypere enn ca 10-15 cm. Med dette tar vi vare på strukturen i jorda, samtidig som vi ikke ødelegger for mye for meitemark og mikroorganismer. Bildet under viser den fine aggregatstrukturen i det øverste sålaget. I radene ble det sådd ruccola, spinat og hodesalat den 12.april 2020. 



Lykke til!!

Per

April i drivhuset

Vi er så heldige som har et drivhus som er bygd av gamle vinduer på 1970-tallet. Drivhuset har jordgolv, ligger sørvendt og er bygd inntil uthuset vårt. Innredningen består bl.a. av et gammelt bord, samt en gammel dør som ligger plant på bakken med en sengebrisk oppå som planter står på. Av annet utstyr kan nevnes deler av en gammel trapp som benyttes som hyller for potter og brett mm. Og gamle langpanner fra utgåtte komfyrer kan jo brukes som brett for potter. Det er jo dumt å kaste ting ..... når de kan brukes til andre ting, mener jeg :-)



Drivhuset er trekkfullt. Noen sprekker her og der gjør at kald luft kommer inn, og varm luft går ut. Har ikke tenkt å tette disse - det er jo naturlig utlufting. Det vil si at vi bruker ikke strøm på oppvarming. Nå i april blir det på varme dager opp i 15-18꠶C. Og det er jo bra. Det er såpass lunt, også om natta, slik at det ikke blir minusgrader - håper jeg.



I uka før påska og i påska 2020 har vi begynt å fylle drivhuset med planter. Planter som har overvintret i kjelleren. Vi har satt ut Agapanthus og georgineknoller er nå lagt i potter for driving. I drivhuset står også gressløk for driving, samt noen småplanter av noen busker som ble frøformert i 2018 og som har overvintret under snøen. I bakrunnen på bildet kan skimtes stiklingsformerte Microbiota som har stått i drivhuset i hele vinter.

For noen uker tilbake sådde jeg Lobelia og Petunia i vinduskarmen inne. Disse er nå priklet over i potter og satt ut i drivhuset, men pottene er satt opp i isoporkasser med bobleplast på toppen om natta.

Jeg må nok rydde mer plass ser jeg nå - flere planter ønsker å komme ut i drivhuset. Småplantene av div busker må jeg nok snart sette utenfor drivhusveggen.

søndag 22. mars 2020

Forventningenes tid: Våren

På tide å skrive litt i bloggen igjen.......

Nå står vi på terskelen til forventningenes tid - våren. Tida fremfor oss er i hagesammenheng en travel og innholdsrik tid, og som mange av oss gleder seg til hvert eneste år. Dette er tiden når det som har stått stille eller har ligget i dvale, våkner til liv igjen. Nyt, nyt, nyt.



De små groene, frø som spirer både ute og inne i vinduskarmen, knopper som sveller på trær og busker, meitemarken og annet liv i jorda blir mer synlig, samt fluer i solveggen. Dette er bare noe av det vi gleder oss over fra sent i mars og videre utover våren i år hvor det har vært en mild og snøfattig vinter, ihvertfall i Løten.

Vi har forventninger til at alt dette skjer hvert år, og i går lørdag så Helge og jeg de første tranene som kom majestetiske innover flatbygda, når vi holdt på ute i hagen. Dette er nesten 3 uker tidligere enn vanlig. Og lerka har vi hørt en ukes tid allerede. Dette er deilig. Nå starter det :-)

Per




tirsdag 3. september 2019

Luk ugress i hagen nå i september - god investering for hagen neste sommer

Ugresset vokser om du ønsker det eller ei. Høsten er ofte en storhetstid for ugresset: Mange hageeiere har "glemt" hagearbeidet etter en lang sesong - og er kanskje litt lei. I tillegg er høsten en tid med litt mer nedbør enn tidligere om sommeren. Dette gjør at ugresset fort vokser deg over ørene, og samtidig kaster tusenvis av frø.

Under ser vi fem vanlige ugress i en hage og kjøkkenhage, ihvertfall i vår hage. Meldestokk, jordrøyk, tunbalderbrå, vassarve og tunrapp. Ingen av dem noe særlig dyptgående rotsystem, så de ganske enkle å luke.

Utfordringen er: Lager frø i stort antall utover høsten

 Meldestokk

 Jordrøyk

 Tunbalderbrå

 Vassarve

Tunrapp

mandag 12. august 2019

De siste tidligpotetene tatt opp 12.august


Nå må jeg bare skrive blogg igjen - lenge siden sist. Tidligpotetene ble satt 21.april 2019, og de første potetrisene ble høstet rett før St.Hans 21.juni. Mmmmmmm de første potetene er som sukkertøy. De første potetene var i størrelse klinkekule og opp til eggstørrelse.


I år vokste potetriset forholdsvis raskt, og dekket jorda tidlig slik at det ble minimalt med luking. Oppsamlet plengress gjorde også sitt til dette. Heldigvis.


Vi har spist og spist poteter i hele sommer, men nå begynner de å bli skikkelig store. Sikkert store og fine og bruke til bakepoteter eller bakt potet.










I dag var det bare å finne frem potetgrevet og sette i gang. Et gammelt potetgrev har stått her i mange mange år. Veldig nyttig å bruke.


....og til og med potetriset er samlet og lagt på komposthaugen. Fem potetkorger ble det i dag, og snart er de Kers Pink klar til opptak også.



Musegnag under snøen

Musegnag er et velkjent problem hos mange hageeiere. Ofte husker vi på å beskytte plantene mot disse firbente om høsten før snøen kommer, me...