MAKE BEGONIA GREAT AGAIN

Julebegonia populært kalt juleglede går snart i glemmeboka om vi ikke begynner å bruke den mer enn det vi gjør i dag. Og for den som lurer: Juleglede er en juleblomst. 

Julegleden finnes både som rosa og hvit, enkel og fylt. Utfordringen den har er at knopper og⁷ blomst fort kan falle av dersom den ikke får riktig stell. Den vil gjerne stå lyst og kjølig. En trekkfull vinduskarm gjør susen. Og passe ned vann. I tillegg er det ikke smart å la et fruktfat stå tett ved, da planta lett reagerer på  aldringshormonet etylen som skilles ut fra bl.a. frukter på et fruktfat. 

Også er det dette med farger da. I dag skal mye av interiøret i mange hjem gå i lyse fargetoner, og aller helst være instavennlig. For bilder av vårt lune, varme, naturlige hjem må ut i verden. Vi må jo få likes. Og der passer kanskje ikke julegleden inn. Hmm.

 

Amaryllis og juleroser er flotte blomster det. Det er ikke det. Men julegleden har en historie og en lang tradisjon som juleblomst. Kanskje vi nå må sette mer farge på julen. Ikke bare hvite engler med kappe og englehår. Ta frem igjen julekrybba fra 1970-tallet og de røde juledukene med en liten stearinflekk på. 

Vi må ihvertfall alltid ha en juleglede eller to til jul. MAKE BEGONIA GREAT AGAIN!

Sesongavslutning i hagen

Vi skriver oktober, og mange av oss går inn for lading før hagesesongen 2024. Men før det skal vi avslutte sesongen vi har vært gjennom så langt. Hagen skal kvile den også. 

Hage er trim. Vi må se det slik. I tillegg til at det gjør godt for vår mentale helse. Tunge potter skal løftes og bæres. Kanskje tømmes, eller bæres ned en smal og bratt kjellertrapp. Georginer skal spas opp, og knollene skal overvintre. Planter skal jordslås et sted I hagen. Det blir mange tunge gjøremål, og jeg blir svett på ryggen. 

Georgineknollene spas opp etter ei frostnatt eller to. Bladverket klippes av før jeg legger dem til tørk i drivhuset noen dager. Jord pusses av så godt jeg kan før de bæres ned i kjelleren, og de legges i kasser med litt lufting for å unngå råte. 

Planter som jordslås kan være stauder vi har delt, eller robuste planter som har hatt i potter og som vi ønsker skal stå i potte eller et annet sted i hagen til neste sommer. Å jordslå betyr at vi graver ned røttene i jorda, og planter kan stå tett i tett hele vinteren. 

Den store kjøkkenhagen skal ryddes, og avfall legges I komposten. Helge og jeg legger alltid kompost på denne tiden. Sparer opp gjennom sesongen. Da blir det en laaaang ranke. 

Stauder skal deles av der vi ser det har blitt for tett. Det blir mye planter som skal potter inn til våren av mindre stauder. 

Frukthagen er for lengst avsluttet med innhøsting, og eplene er presset og hatt på flasker. Det samme er bringebæra. Høstet, saltet og syltet. 

Skoghagen venter på en liten opprydding før vinteren, og plenen ble klipt for siste gang for over en uke siden. 

Vi gleder oss til å nyte hagen også til vinteren. 

Skoghagen på låvetomta

En skoghage skal kunne fungere både til matauk og som en prydhage. Altså ha mange funksjoner. Den skal klare seg selv, der nedbryting og omdanning er viktige prosesser. I vår skoghage skal det være rom for naturlige planter som etablerer seg av seg selv, men også planter som vi tilfører. 

Vi er så heldige at vi allerede har en stor hage som inneholder kjøkkenhage, frukthage, hasselhekk, bærbusker osv osv. Så behovet for så mye mer matproduksjon har vi ikke. Men vi er opptatt av at hagearealet skal utnyttes. 

For mer enn 40 år tilbake ble det tatt ned en gammel låve, og på denne tomta har det gjennom årenes løp blitt etablert naturlig vegetasjon. Flere ulike vekster har etablert seg selv, men deretter forsvunnet -  alt etter tilgang på lys og næring. Og dette er naturlig på et område hvor det etableres skog. Jeg må jo nevne ar skogen er på 120-150 kvm. 

Det har gjennom disse årene vært en naturlig nedbryting av plantemateriale, og både mose, lav og sopp vokser på området i dag. Det finnes også noe selje som nevnt, men også noe gress og andre ville urter. Skogen har vi tynnet for å slippe mer lys inn. 

Som sagt, så skal skogen være til pryd og nytte. I ytterkanten mot sør har vi plantet en del stauder vi ikke har plass til ellers i hagen, samt Rhododendron og et pæretre. I dette området har det en gang stått en utedo, så jorda er god der. Det er i ytterkanten mye tørre greiner og kvister i hauger som fungere som oppholdssted for insekter og andre småkryp. 

Ja, dette er bare starten......vi får se hvordan det utvikler seg. 

Lag en skjøtselsplan for hagen din!

En hage kan inneholde så mangt, både av planter og harde ting som benker og belegningsstein. Felles for alle elementene er at de trenger vedlikehold. 

I en hage skjer som regel en utvikling gjennom årenes løp, både ved at planter vokser seg til og blir både høyere og videre, men også ved at planter dør eller fjernes av ulike årsaker. Hagen kan  forandre seg i takt med behovet til de som bor med hagen. Ja, du leste riktig: det står med hagen. 

Uansett kan det være mange gjøremål i en hage gjennom et helt år fra januar til sen høst. Vi tror nok at vi husker knakende godt fra ett år til et annet, men det viser seg at en del detaljer blir borte. 

Derfor er det smart å lage seg en skjøtselsplan for hagen gjennom året. Dette kan være alt fra beskjæring av ulike vekster (ulike beskjæringsmåter og -tidspunkt), gjødsling av vekstene i hagen (plen, staudebed, kjøkkenhage, frukttrær osv), kantskjæring av plenkanter mot bed osv osv. Eller når bør grenene til espallierte epletrær bøyes ned? Og det er jo smart å luke før alle 20 000 frø fra meldestokken har falt på bakken. Husk at en skjøtselsplan kan forandres fra ett år til et annet, og nye momenter legges til. 

Jeg tenker at en hage har mange gjøremål, og at "late hager' kanskje finnes i perioder. MEN, noen blogger om dette hele tiden. Uansett: Hage skal være gøy - og gir deg mye tilbake. 

Dyrk dine egne snittblomster i hagen

Snittblomster er noe de fleste handler i butikk, og kanskje aller helst i blomsterbutikk eller i hagesenter som selger snittblomster. Men kan vi dyrke dette selv i egen hage? 

Selvfølgelig kan vi det! Mange av oss husker tilbake til det glade 80-tallet, hvor kombinasjonen furumøbler og tørkablomster var en stor hit. Og mange blomster kan tørkes med godt resultat - uten å drøsse, og som beholder fargen. Mer om tørka blomster lengre ned. 

Friske snittblomster 

I disse tider hvor vi skal tenke bærekraft, miljø og kortreiste produkter, kan vi ikke bare tenke dette om spiselige varer som grønnsaker, frukt og bær. Vi kan ikke lenger tenke, men vi må gjøre tankene om til handling - også når det gjelder snittblomster. 

Friske snittblomster kan være både ettårige og  toårige planter, men også stauder. Og det vi høster kan være både blomster, dekorative bladverk og frukter. Og alt dette har vi mulighet til å dyrke I hagen - enten i vanlige blomsterbed, i pallekarmer eller på senger i kjøkkenhagen / markedshagen om en holder på med dette.

 

Stauder vet vi kommer opp igjen år etter år så lenge de er hardføre nok til stedet vi bor. Og enten om de er lave eller høye, så finnes et stort utvalg som egner seg til dette formålet. I de fleste tilfeller lønner det seg å høste på et tidlig tidspunkt før de er helt utsprungne. Vi må heie på de nye dyrkerne som har tatt opp igjen tråden fra 80- og 90-tallet. Gode snittstauder kan være Scabiosa, Astilbe, Paeonia, Gypsophila, Hosta, Gentiana, Echinops, Liatris m.fl. 

Ettårige og toårige planter er utmerket som snittblomster - og som mange av oss har et forhold til om vi bare tenker godt etter. Helge og jeg har som sagt en stor hage, og har en muligheten til å dyrke nesten alt hva vi ønsker. I 2022 hadde vi et eget snittblomstfelt som en del av kjøkkenhagen hvor vi hadde mange tradisjonelle blomster som ringblomst, kornblomst, erteblomst, asters, solsikke, evighetsblom og atlasblomst. Vi prøvde oss også på mariatistel, kardeborre, kjempeverbena, løveøre, løvemunn, rød lin,  meksikansk solblomst, prydtobakk, safrantistel - og alle disse lyktes vi med, og var slettes ikke vanskelige å få til. Jorda i Vennerslyst, som det heter der vi bor, er som over Hedemarken svart og næringsholdig. Mange av disse sådde vi direkte ut på seng, men de fleste hadde vi en forkultivering på inne gjennom 6-8 uker. Nå glemte jeg helt å nevne artisjokk som også er en helt fantastisk prydvekst - det er jo egentlig en tistel det også. 

I 2023 blir det nok det samme som i 2022, men frø av prydgulrot, reveamarant, peonvalmue, risp og praktvindel er allerede kjøpt - ja som et lite tillegg da. 

Tørka blomster 

Oppal og dyrking av blomster som egner seg til tørking er det samme som for friske blomster. Flere av de som er nevnt under Friske blomster egner seg også til tørking. Dette være seg solsikke, evighetsblomst, reveamarant, safrantistel, kardeborre, risp og mariatistel. Det finnes i tillegg mange flere som ligger i frøhyllene rundt om på hagesentrene. Det vi må huske på med blomster som skal tørkes, er at de må høstes på et tidligere tidspunkt enn fullt flòr. Grunnen til dette er at blomstene åpner seg mer etter at de er høstet, og mens de henger til tørking. 

Vær bærekraftig - lag flis til komposten

Mange starter hagesesongen med beskjæring av busker og trær i mars måned. Dette kan bli god mat for komposten som legges i sommer.

Det er viktig at vi alle tilstreber å være mer bærekraftige. Også i egen hage. Det er mange tonn med hageavfall som kjøres hageavfallmottak hver vår, men dette kan vi utnytte i egen kompost. 

Helge og jeg har kjøpt egen kompostkvern, og bruker denne flittig om våren så fort vi har litt grener og kvister som kan kvernes til flis. Bildet over er tatt i mars 2022. 

Bildet under ble tatt våren 2021, og viser en tildekket kompost lagt i 2020. En hagekompost skal jo ikke bare innholde grøntmateriale som har et lavt C/N tall, men også flis som bildet over som har et høyt C/N tall. C/N tall viser forholdet mellom karbon og nitrogen. 

Mitt råd: Vær bærekraftig. Ta vare på kvisten, og kvern eller klipp den opp. Legg det tilslutt i komposten til sommeren. 

Bruk planter fra hagen hele året

Planter fra hagen har prydverdi hele året! Ikke bare når de blomstrer om sommeren, eller har flotte høstfarger i september. De står der nå også: tørre og vaiende opp gjennom snøen. 

Nå i starten av februar nyter vi det som er igjen av fjorårets blomstrende nytelser. Bare en liten runde i hagen, og vips så har jeg plukket plantedeler som gjør seg som en installasjon. 

Her har jeg kjøpt en lav pidestall som jeg har borret hull i med drill. Helt tilfeldig. 

Pidestallen er satt på et blankt fat. De tørre plantedelene tres ned I hullene slik at de står på fatet. 

Tørre planter kan jo kombineres med friske blomster som tulipaner. Fyll da vann på fatet. Helt sikkert vakkert!