Fjellhagen i september 2026

Joda, vi fikk etablert fjellhagen i midten av juni - rett før vi hadde åpen hage 28.juni. Men fjellhagen er under utvikling, og potensialet er absolutt til stede. 

Fjellhagen er en gammel låvebru murt av blokker på tidlig 1800-tallet. Vi ser på bildet over at det kan være en del hulrom. Og det er det. Vi fylte en del småstein i hulrommene vi kom til, som vi ser på bildet under. 

Vi kunne nok fylt på store mengder med småstein fra bl.a kjøkkenhagen. Småstein ble brukt får å redusere mengden av vekstmedium der vi plantet egnede planter. 

Det ble en utfordring at det noen steder ble litt lite vekstmedium for en god rotetablering. Noen planter tørket raskt ut, så hyppig vanning var nødvendig. 

En del mose er allerede etablert på mange av steinblokkene, og skal fortsatt få ligge. Noe mose er flyttet rundt planter for å være med på å bevare fuktighet. 

Bringebærkratt, geitrams og rogn har nok vært den største utfordringen i den første etableringsfasen. 

Det blue spennende å se hvordan overvintringen blir. 

Prosjekt i 2026: Å lage fjellhage

Vi har ingen fjellhage, men vi kan jo lage en.... 

I enden av den gamle låvetomta, hvor vi i dag har etablert en skoghage, ligger ei godt bevart låbebru bestående av murte blokker murt rundt 1825. Visstnok har den begynt å sige litt, men egner seg godt som en fjellhage. 

Planen er å fjerne en del ukontrollert  vegetasjon som vokser inntil. Vi må fylle på egnet masse innemellom blokkene, og plante planter som tåler skrinn jord og noe skygge.  

Prøvespiring av frø vi har høstet

Fra september til november høstet mange frø både av sommerblomster og grønnsakplanter som hadde gått i stokk. Men hvordan er spireresultatet til våren mon tro? 

Ja, noen får ikke lagt ut nok info om hvor flinke de har vært til å høste frø, og at de nå skal så et stort utvalg til kommende hagesesong. Kjempebra - tenker jeg. 

Vi vet at blomster bestøves av både insekter og vind. Altså at pollen overføres fra en blomst til en annen - dette er til og med barnelærdom. Men det er slett ikke sikkert at frøene som utvikles er spiredyktige. 

Derfor kan det være lurt å prøvespire frø vi har høstet selv i god tid før selve sesongen med å så og prikle starter. Da slipper vi å gå å lure på om hva som er grunnen til at de ikke spirer, eller hvorfor det tar så lang tid. 

Bildet viser spirende frø av Craspedia - trommestikker 

Men det er også slik at frø vi har høstet selv kan ha egenskaper fra to ulike planter. Og dette er pga keyssbestøvingen som nevnt over. 

Men, det er uansett moro å høste frø, men også å glede seg over spiring - uansett om vi lykkes eller ikke. 

Prydtrær i vår hage

Vi har plass til trær i hagen. Mange trær om vi vil. Trær skaper lune plasser, lé for vind, gir skygge, oppholdssted for fugler og insekter, og ikke minst binder de karbon. Vi burde alle plante et tre eller flere i hagen - for velvære og for miljøet. 

Spisslønn, Acer platanoides, har vi sporadisk som frøsådde småplanter fra et stort tuntre vi måtte ta ned pga spisse greinvinkler og fare for greinknekk. Blir et stort tre med mye bladverk, men flotte høstfarger. 

Europalerk, Larix europeana, ble plantet høsten 1984. Trærne står på ei åkerrene, og treet til høyre på bildet under stod i mange år nærme ei osp som tok all næringa. Men treet står der som en skulptur den dag i dag. Trærne har flotte høstfarger, og om våren har de et lett grønnskjær over seg. 

Under finner vi bilder av vierpære, Pyrus salicifolia 'Dis' E. Treet ble plantet I september 2024, og har herlighet H4-H5. Treet kalles ofte for Nordens oliven. Fruktene er små og pæreforma. Bladene er smale, og fargen grågrønn. Treet kan bli 4-5 meter under gode klimatiske forhold, men i Løten får vi vel se. Treet er poda på grunnstamme ca 1,8 m over basis. Treet bli planta i ei nettingkorg for å prøve å holde vånn borte fra rotsystemet.

Vi har to stk av denne her, Euonimus sacalinensis. Sakalinbeinved. Vi har frøformert dem selv, og de er ikke av de rasktvoksende. Tre år etter spiring var de ca 20 cm. Det blir etterhvert til et lite tre på 4-5 meter. Passer inn i små hager. I september åpner fruktene seg, og knall oransje frø henger på tynne tråder inne i fruktene som ser ut som en rød asiatisk lykt nå den åpner seg. Bladene blir lys gule til rødrosa om høsten. 

Alnus incana 'Lacinata',  fliketbladet gråor, blir et vakkert flerstamma fre. Bladene er mørke grønne frem til bladfall pga N-fikserende egenskaper, og bladformen er sterkt flikete som på bildet under. Formeres med rotstiklinger. 

På bildet under kan vi se Acer tataricum ssp ginnala,  sibirlønn, med flotte høstfarger. Treet blir etterhvert flerstamma, og i ung alder minner det mer på en busk. Røde høstfarger og dekorative tørre frø. Herdighet H7. 

Agnbøk, Carpinus betulus, er ei plante som mange bruker som hekk, men er også fine som trær som her på bildet. Vi passer på å føre et skudd oppover som topp. Bladene kan minne om bøk 

Et tre som må ha sollys for å utvikle rødfarge på bladene er blodbøk, Fagus sylvatica 'Atropunicea' - se bildet over. Treet blir høyt, og gir i voksen alder mye skygge. Bladene er læraktige. 

Hengelerk 'Stiff Weeping' er poda på stamme. Høyden er nå ca 1,8 m, og de hengende greinene vokser ned til bakken. Vi pleier å klippe de noe tilbake. Ønsker vi et høyere tre må vi binder et skudd i toppen inntil en stokk/pinne. På denne måten kan vi sakte men sikkert få et høyere tre. 

I tillegg til trærne som er nevnt over har vi: 

• Villhassel, Coryllus avellana 
• Sommereik, Quercus robur 
• Hengebjørk, Betula pendula 
• Kulebjørk, Betula pendula 'Magical Globe'
• Hengehjertetre, Cercidiphyllum japonica 'Pendula' 
• Rogn 'Dodong', Sorbus ulleungensis ''Dodong'
• Svenskeasal, Sorbus intermedia
• Parkhestekastanje, Aesculus hippocastanum

Hagen i Vennerslyst 9.april 2024

Det er mange gjøremål i hagen gjennom våren også. I dag 9.april skjer dette: 

Løvblåsing

Potta georginer 

Lagt på plast til tidligpoteter 

Hagearbeid gjør godt for helsa også

Mange hager med hus har potensiale - eller har uteområdet rundt huset blitt avglemt og nedprioritert? Kanskje det, men jeg ser at mange hageeiere har mye å gå på nå det gjelder det grønne på eiendommen sin. 

70-tallets hager bestod ofte av et enkelt plantevalg som buskmure, brudespirea og enkelte syriner. Enkelte kunne skeie ut med blankmispel, sibirkornell og snøbær. Kjempefine planter dette, men i dag 50 år senere er utvalget rikere. Jeg ser at det fortsatt er hager i 2024 som ser helt like ut som på 70-tallet. Spennende! 

Planter trenger stell og skjøtsel. Beskjæring er kanskje bøygen for mange, da plante i hagen kan beskjæres på ulike måter - alt etter blomstring og fasong. Men det kan være bedre å gjøre noe enn ingenting. Planter som "overgror" seg selv er ikke veldig pent å se på det heller, men bedre enn asfalterte hager og gardsplasser. Ja, noen prioriterer faktisk å asfaltere mye av eiendommen og stiller ut biler i stedet. men nok om det, vi har ulike interesser heldigvis. 

Det viser seg at det å drive med planter og jord gjør godt for kropp og sjel - både den fysiske og psykiske helsa vår. Med hagearbeid og alt det fører med seg, så må jeg bare slå et slag for at vi bør ta vare på hagen. Aktiviteten med hagearbeidet kan jo føre til at siggen stompes, røykhosten avtar, ryggen blir sterkere og smilet blir enda litt breiere - og litt jord under negla. 

MAKE BEGONIA GREAT AGAIN

Julebegonia populært kalt juleglede går snart i glemmeboka om vi ikke begynner å bruke den mer enn det vi gjør i dag. Og for den som lurer: Juleglede er en juleblomst. 

Julegleden finnes både som rosa og hvit, enkel og fylt. Utfordringen den har er at knopper og⁷ blomst fort kan falle av dersom den ikke får riktig stell. Den vil gjerne stå lyst og kjølig. En trekkfull vinduskarm gjør susen. Og passe ned vann. I tillegg er det ikke smart å la et fruktfat stå tett ved, da planta lett reagerer på  aldringshormonet etylen som skilles ut fra bl.a. frukter på et fruktfat. 

Også er det dette med farger da. I dag skal mye av interiøret i mange hjem gå i lyse fargetoner, og aller helst være instavennlig. For bilder av vårt lune, varme, naturlige hjem må ut i verden. Vi må jo få likes. Og der passer kanskje ikke julegleden inn. Hmm.

 

Amaryllis og juleroser er flotte blomster det. Det er ikke det. Men julegleden har en historie og en lang tradisjon som juleblomst. Kanskje vi nå må sette mer farge på julen. Ikke bare hvite engler med kappe og englehår. Ta frem igjen julekrybba fra 1970-tallet og de røde juledukene med en liten stearinflekk på. 

Vi må ihvertfall alltid ha en juleglede eller to til jul. MAKE BEGONIA GREAT AGAIN!