Knollfennikel (Foeniculum vulgare) er
en bladgrønnsak hageeiere opplever som vanskelig å dyrke i egen kjøkkenhage.
Mange erfarer at den begynner å blomstre (stokkrenning) før planta danner en
knoll av oppsvulma bladslirer. Nøkkelen til å lykkes med knollfennikel ligger i
hvordan en gjennomfører oppalet av plantene.
Bilde 1. Bildet viser en knollfennikel med oppsvulma bladslirer
planta på maisplast
Knollfennikel tilhører på lik linje med andre grønnsaker som
gulrot, stang- og knollselleri, persille og dill til skjermplantefamilien. De
sistnevnte grønnsakvekstene kjenner vi godt til, og har vært dyrket i
kjøkkenhager i lang tid. Dette er grønnsaker vi vet å benytte oss av i
kostholdet. Knollfennikel stammer opprinnelig fra Middelhavslandene og Asia, og
dyrkes og brukes i stort omfang i disse områdene. Mange har muligens stiftet
bekjentskap med knollfennikel for første gang ved et besøk i et av
Middelhavslandene, og minnes med lengsel etter den gode anissmaken.
Mange grønnsakvekster danner blomsterstengel fordi de en
eller annen gang i løpet av vekstperioden har blitt påvirket av / utsatt for
lave temperaturer. Kinakål kan f.eks. bli påvirket til å danne blomsterstengel
allerede ved frøspiring dersom temperaturen er ugunstig. For kinakål er
ugunstig temperatur lavere enn 12-15°C. Knollfennikel derimot blir lite
påvirket av lave temperaturer til å danne stokkrennere. Det er de lange dagene
vi har her i nord som er hovedårsaken til at knollfennikel begynner å blomstre
så alt for tidlig. I tillegg til lange dager, så vil også vekststans grunnet næringsmangel,
tørke og utplantingssjokk fremme utvikling av stokkrenning.
Korte dager (KD)
under oppal
For å lykkes med knollfennikel bør plantene ales opp i
veksthus, vekstrom eller drivbenk før utplanting. Oppalingstida fra frøene sås
til planta er klar til utplanting er på ca. 5 uker. Dette forutsetter gode
lysforhold i hele perioden plantene skal ha tilgang på lys. Frøene spirer som
regel etter 4-5 dager ved temperatur 18-20°C. Det er gunstig å så i 96-plugg
for at rotsystemet skal få god plass under oppalet. La plantene stå i veksthus
under gode lysforhold de tre første ukene av oppalet. Deretter bør du, for å
unngå stokkrenning hos plantene senere i sesongen, KD-behandle småplantene de
to siste ukene av oppalet før utplanting. Med KD-behandling menes at plantene
skal ha 10 timer lys og 14 timer mørke i løpet av døgnet. Praktisk kan dette
gjøres ved at du dekker til plantene med svart plast 14 timer i døgnet. Dette
kan f.eks. være fra kl. 17:00 om ettermiddagen til kl. 07:00 om morgenen.
Bilde 2. Til venstre
vises en knollfennikel som har stått i KD i 2 uker. Planta til høyre har ikke
fått KD, men har fått naturlig dag under oppalet.
I kjøkkenhagen
Knollfennikel kan dyrkes i de fleste jordtyper, men
foretrekker varm moldholdig jord fremfor skrinn sandjord. Det kan ta opptil
9-12 uker fra plantene plantes ut til de har dannet høsteklare knoller. Erfaringsmessig
kan knollfennikel plantes ut fra begynnelsen av mai til ca. midten av juli
måned. Planteavstanden bør være ca. 30 cm, og for de som dyrker i større omfang
bør radavstanden være 60 cm.
Knollfennikel har noe høyere behov for nitrogen enn det gulrot
har. Godt omdannet kompost kan selvfølgelig brukes som et gjødselmiddel /
jordforbedringsmiddel til knollfennikel i kjøkkenhagen. Mengden av kompost kan
være noe vanskelig å beregne alt etter innhold, omdanningsgrad osv. Dersom det
benyttes fullgjødsel i kjøkkenhagen, kan ca. 100g hagegjødsel nedmoldes på 1m²
før utplanting. Dekk gjerne jorda med gress etter plenklippinga gjennom hele
vekstsesongen. Gresset visner og brytes ned av meitemark og mikroorganismer, og
får etterhvert gjødselvirkning. I tillegg får ugras og ugrasfrø dårligere
lysforhold.
Skadegjørere som kan gjøre skade i løpet av en vekstsesong
er flere. Det kan nevnes larver av gulrotflue, bladlus, storknolla råtesopp og
gråskimmel. En effektiv stopper for gulrotflua vil være fiberduk.
Bilde 3. Bildet viser
bruk av fiberduk i kjøkkenhagen.
Sorter
Frø kan i dag kjøpes i butikk og i nettbutikk. På markedet
tilbys frø fra flere sorter og forhandlere. Det er derfor smart å lese litt om
egenskapene til de ulike sortene. Sortsegenskaper som sterk mot stokkrenning og
rask utvikling av knoll bør vektlegges ved valg av sort.
Bruk av knollfennikel
Hele planta kan i utgangspunktet benyttes. De kjøttfulle
bladslirene blir ofte brukt rå som ingredienser i en grønnsaksalat, eller du
kan dele knollen i to og servere halvdelene som lettkokt tilbehør til kjøtt
eller fisk. Ellers kan knollfennikel brukes som suppe der hele planten gjerne
kan brukes, eller en kan koke sirup med smak av anis som er deilig på is. Det
trådformede bladverket er utmerket til å tørke i en urtetørke og kan brukes til
te eller som strø på kokte poteter i stedet for persille.
