tirsdag 26. mars 2019

Aoting i kjøkkenhagen for å få tidlige tidligpoteter

Hmmm, denne snøen må vekk. Så fort som mulig. Planen min er å sette tidligpoteter 22. april. Men før det må jorda blir varm og lagelig til å sette poteter. Derfor: "Da må me aota" sa de i Ulvik. Og det er det jeg har gjort: Kasta på noe gammel torv vi hadde liggende i drivhuset.


I stedet for torv kunne jeg brukt kalk.

Her er min plan:

  1. Aota
  2. Legge på klar plast når snøen er borte på det arealet vi skal ha tidligpoteter. 
  3. Jorda blir varm og lagelig
  4. Jordarbeide og sette poteter - håper på 22.april
  5. Dekke med klar plast - blir som en solfanger 
  6. Ta vekk plasten når groene kommer over bakken ca 10 cm
  7. Legge på agrylduk til faren for nattefrost er over 
  8. Høste nypoteter til St.Hans 

mandag 11. mars 2019

Dyrk knollfennikel i egen kjøkkenhage!!




Knollfennikel (Foeniculum vulgare) er en bladgrønnsak hageeiere opplever som vanskelig å dyrke i egen kjøkkenhage. Mange erfarer at den begynner å blomstre (stokkrenning) før planta danner en knoll av oppsvulma bladslirer. Nøkkelen til å lykkes med knollfennikel ligger i hvordan en gjennomfører oppalet av plantene.


Bilde 1. Bildet viser en knollfennikel med oppsvulma bladslirer planta på maisplast

Knollfennikel tilhører på lik linje med andre grønnsaker som gulrot, stang- og knollselleri, persille og dill til skjermplantefamilien. De sistnevnte grønnsakvekstene kjenner vi godt til, og har vært dyrket i kjøkkenhager i lang tid. Dette er grønnsaker vi vet å benytte oss av i kostholdet. Knollfennikel stammer opprinnelig fra Middelhavslandene og Asia, og dyrkes og brukes i stort omfang i disse områdene. Mange har muligens stiftet bekjentskap med knollfennikel for første gang ved et besøk i et av Middelhavslandene, og minnes med lengsel etter den gode anissmaken.

Mange grønnsakvekster danner blomsterstengel fordi de en eller annen gang i løpet av vekstperioden har blitt påvirket av / utsatt for lave temperaturer. Kinakål kan f.eks. bli påvirket til å danne blomsterstengel allerede ved frøspiring dersom temperaturen er ugunstig. For kinakål er ugunstig temperatur lavere enn 12-15°C. Knollfennikel derimot blir lite påvirket av lave temperaturer til å danne stokkrennere. Det er de lange dagene vi har her i nord som er hovedårsaken til at knollfennikel begynner å blomstre så alt for tidlig. I tillegg til lange dager, så vil også vekststans grunnet næringsmangel, tørke og utplantingssjokk fremme utvikling av stokkrenning.

Korte dager (KD) under oppal
For å lykkes med knollfennikel bør plantene ales opp i veksthus, vekstrom eller drivbenk før utplanting. Oppalingstida fra frøene sås til planta er klar til utplanting er på ca. 5 uker. Dette forutsetter gode lysforhold i hele perioden plantene skal ha tilgang på lys. Frøene spirer som regel etter 4-5 dager ved temperatur 18-20°C. Det er gunstig å så i 96-plugg for at rotsystemet skal få god plass under oppalet. La plantene stå i veksthus under gode lysforhold de tre første ukene av oppalet. Deretter bør du, for å unngå stokkrenning hos plantene senere i sesongen, KD-behandle småplantene de to siste ukene av oppalet før utplanting. Med KD-behandling menes at plantene skal ha 10 timer lys og 14 timer mørke i løpet av døgnet. Praktisk kan dette gjøres ved at du dekker til plantene med svart plast 14 timer i døgnet. Dette kan f.eks. være fra kl. 17:00 om ettermiddagen til kl. 07:00 om morgenen.


Bilde 2. Til venstre vises en knollfennikel som har stått i KD i 2 uker. Planta til høyre har ikke fått KD, men har fått naturlig dag under oppalet.


I kjøkkenhagen
Knollfennikel kan dyrkes i de fleste jordtyper, men foretrekker varm moldholdig jord fremfor skrinn sandjord. Det kan ta opptil 9-12 uker fra plantene plantes ut til de har dannet høsteklare knoller. Erfaringsmessig kan knollfennikel plantes ut fra begynnelsen av mai til ca. midten av juli måned. Planteavstanden bør være ca. 30 cm, og for de som dyrker i større omfang bør radavstanden være 60 cm.

Knollfennikel har noe høyere behov for nitrogen enn det gulrot har. Godt omdannet kompost kan selvfølgelig brukes som et gjødselmiddel / jordforbedringsmiddel til knollfennikel i kjøkkenhagen. Mengden av kompost kan være noe vanskelig å beregne alt etter innhold, omdanningsgrad osv. Dersom det benyttes fullgjødsel i kjøkkenhagen, kan ca. 100g hagegjødsel nedmoldes på 1m² før utplanting. Dekk gjerne jorda med gress etter plenklippinga gjennom hele vekstsesongen. Gresset visner og brytes ned av meitemark og mikroorganismer, og får etterhvert gjødselvirkning. I tillegg får ugras og ugrasfrø dårligere lysforhold.

Skadegjørere som kan gjøre skade i løpet av en vekstsesong er flere. Det kan nevnes larver av gulrotflue, bladlus, storknolla råtesopp og gråskimmel. En effektiv stopper for gulrotflua vil være fiberduk.


Bilde 3. Bildet viser bruk av fiberduk i kjøkkenhagen.

Sorter
Frø kan i dag kjøpes i butikk og i nettbutikk. På markedet tilbys frø fra flere sorter og forhandlere. Det er derfor smart å lese litt om egenskapene til de ulike sortene. Sortsegenskaper som sterk mot stokkrenning og rask utvikling av knoll bør vektlegges ved valg av sort.

Bruk av knollfennikel
Hele planta kan i utgangspunktet benyttes. De kjøttfulle bladslirene blir ofte brukt rå som ingredienser i en grønnsaksalat, eller du kan dele knollen i to og servere halvdelene som lettkokt tilbehør til kjøtt eller fisk. Ellers kan knollfennikel brukes som suppe der hele planten gjerne kan brukes, eller en kan koke sirup med smak av anis som er deilig på is. Det trådformede bladverket er utmerket til å tørke i en urtetørke og kan brukes til te eller som strø på kokte poteter i stedet for persille.


søndag 10. mars 2019

Oi, det blir mye å gjøre i drivhuset

La oss titte inn her:



Litt å gjøre ser jeg ja......


For å si det mildt: Her er det kaos. Slik blir det når alt i hui og hast blir satt inn i drivhuset noen oktoberdager i 2018. Her har vi satt inn potter og krukker. Redskap og presenning, Vanningskanner og dyrkingsbrett. Men hva er det jeg ser: Tomme spyleveskekanner - og de har jeg en plan for.

Her er ikke alt etter regelboka, nei. Men vinteren ute sier at det blir lenge til noen aktivitet her. Men denne er klar:


Astilbe - en av mange gode stauder

Staudene som tilhører slekta Astilbe er helt klart en av mine favoritter til staudebedet. Denne plantegruppa finnes i flere farger og høyde ...