Luk ugress i hagen nå i september - god investering for hagen neste sommer

Ugresset vokser om du ønsker det eller ei. Høsten er ofte en storhetstid for ugresset: Mange hageeiere har "glemt" hagearbeidet etter en lang sesong - og er kanskje litt lei. I tillegg er høsten en tid med litt mer nedbør enn tidligere om sommeren. Dette gjør at ugresset fort vokser deg over ørene, og samtidig kaster tusenvis av frø.

Under ser vi fem vanlige ugress i en hage og kjøkkenhage, ihvertfall i vår hage. Meldestokk, jordrøyk, tunbalderbrå, vassarve og tunrapp. Ingen av dem noe særlig dyptgående rotsystem, så de ganske enkle å luke.

Utfordringen er: Lager frø i stort antall utover høsten

 Meldestokk

 Jordrøyk

 Tunbalderbrå

 Vassarve

Tunrapp

De siste tidligpotetene tatt opp 12.august

Nå må jeg bare skrive blogg igjen - lenge siden sist. Tidligpotetene ble satt 21.april 2019, og de første potetrisene ble høstet rett før St.Hans 21.juni. Mmmmmmm de første potetene er som sukkertøy. De første potetene var i størrelse klinkekule og opp til eggstørrelse.


I år vokste potetriset forholdsvis raskt, og dekket jorda tidlig slik at det ble minimalt med luking. Oppsamlet plengress gjorde også sitt til dette. Heldigvis.


Vi har spist og spist poteter i hele sommer, men nå begynner de å bli skikkelig store. Sikkert store og fine og bruke til bakepoteter eller bakt potet.










I dag var det bare å finne frem potetgrevet og sette i gang. Et gammelt potetgrev har stått her i mange mange år. Veldig nyttig å bruke.

....og til og med potetriset er samlet og lagt på komposthaugen. Fem potetkorger ble det i dag, og snart er de Kers Pink klar til opptak også.

Tidligpotetene kom i jorda 21. april 2019

Potetene ble lysgrodd hjemme hos oss en ukes tid før setting, men de hadde nok fått en antydning til groer når jeg kjøpte dem hos FK. Og det er jo en fordel med groer for å få en raskere vekst i jorda. 

Men først jordarbeiding. Jeg la plast over den kalde jorda noen uker før planlagt setting. Dette  gjorde at plasten fungerte som en lite drivhus, altså jorda ble varmere. Og ikke nok med det: Meitemarken koste seg i det øverste jordlaget. Meitemarker som var feite og aktive. I tillegg var det andre jordkryp som koste seg i overflata. 

Jeg bruker ikke jordfreser så tidlig i vekstsesongen. Bruker greip. Vender og løsner det øverste jordlaget forsiktig. Jorda lukter og godt, og har tydelig gode aggregater og porer. Jepp, dette bør bli bra :-)

Tilslutt brukte jeg ei jernrive og lagde sånn passe store driller. Det er jo viktig at potetene som vokser ikke kommer frem i lyset og blir grønne. Spadeskaft som ryker sunt er gode å ha. Et slikt skaft bruker jeg til å lage ca 10 cm dype hull i toppen av drillen. Hullene har ca 30 cm avstand. Potetene ble satt og dekket til med jord. 

Som bildet over viser ble det til slutt 3 driller. Plasten fjernes når groene kommer opp. Ja kanskje før - kommer an på vær og føre. også er det ugraset da. Det vil selvfølgelig spire og gro under plasten det også. Men luking må til - vil helst unngå det da. Med oppsamler på gressklipperen, legger jeg på ca 10 cm gressklipp over drillene etter første gressklipping i mai. 

Joda, jeg ble fornøyd.

Oppal og priklerier

Så var det dette med faguttrykk da. Vi som virkelig er gartnerutdannet benytter oss heldigvis av faguttrykk som bransjen skjønner hva betyr. Oppal = forkultivering. Altså den tiden fra et frø såes i ei potte / et pluggbrett til planta er stor nok til å plantes ut i ei potte eller på friland noen uker senere.

Det er dessverre mange der ute som både er bloggere og som er aktive med sine hjemmesider som ikke er gartnere, men "gartnere". Jeg leser ofte at dere "gartnere" bruker uttrykk som ikke alltid er presise, men populistiske. Men men...............

Uansett, bildene under viser småplanter som ble sådd for noen uker tilbake, og begynner nå å bli klare for prikling.

Bildet under viser bl.a. purre til høyre. Purre har en oppalingstid på 8-10 uker, og kan med fordel klippes ned til 5 cm 2-3 ganger i løpet av denne perioden. dette gjøres for at hver plante skal bli kraftigere ved utplanting.

Snøen har tint i kjøkkenhagen

Tirsdag 9.april 2019

Jeg skrev tidligere at planen er å sette tidligpoteter den 22.april. Og det ser ut til at jeg klarer å holde tidsplanen. Nå er snøen i kjøkkenhagen borte. For to dager siden la jeg på klar plast over det arealet jeg skal sette tidligpoteter. Ååååå som jeg gleder meg - dette er hagelykke. Å starte sesongen i kjøkkenhagen, eller å spa opp en nytt staudebed, eller bare det å nyte våren i hagen. Rabarbraen dukker snart opp. Brenneslen starter å gro, og brenneslesuppe er jo godt.

Men så er det det med tidligpotetene: Hvilke sort skal jeg ha i år mon tro?

Under plasten blir det som et lite drivhus. Det er jo viktig at jorda blir lagelig god før potetene kommer i jorda.

I bakgrunnen skimtes en treramme vi spikret sammen i høst. Treramma ligger bare oppå jorda for å markere området jeg sådde lignosefrø i høst - og å lage sine egne prydplanter kan vi jo alle gjøre. Mer om dette senere.

Ha en fin dag!

Aoting i kjøkkenhagen for å få tidlige tidligpoteter

Hmmm, denne snøen må vekk. Så fort som mulig. Planen min er å sette tidligpoteter 22. april. Men før det må jorda blir varm og lagelig til å sette poteter. Derfor: "Da må me aota" sa de i Ulvik. Og det er det jeg har gjort: Kasta på noe gammel torv vi hadde liggende i drivhuset.

I stedet for torv kunne jeg brukt kalk.

Her er min plan:

1. Aota
2. Legge på klar plast når snøen er borte på det arealet vi skal ha tidligpoteter. 
3. Jorda blir varm og lagelig
4. Jordarbeide og sette poteter - håper på 22.april
5. Dekke med klar plast - blir som en solfanger 
6. Ta vekk plasten når groene kommer over bakken ca 10 cm
7. Legge på agrylduk til faren for nattefrost er over 
8. Høste nypoteter til St.Hans 

Dyrk knollfennikel i egen kjøkkenhage!!

Knollfennikel (Foeniculum vulgare) er en bladgrønnsak hageeiere opplever som vanskelig å dyrke i egen kjøkkenhage. Mange erfarer at den begynner å blomstre (stokkrenning) før planta danner en knoll av oppsvulma bladslirer. Nøkkelen til å lykkes med knollfennikel ligger i hvordan en gjennomfører oppalet av plantene.

Bilde 1. Bildet viser en knollfennikel med oppsvulma bladslirer planta på maisplast

Knollfennikel tilhører på lik linje med andre grønnsaker som gulrot, stang- og knollselleri, persille og dill til skjermplantefamilien. De sistnevnte grønnsakvekstene kjenner vi godt til, og har vært dyrket i kjøkkenhager i lang tid. Dette er grønnsaker vi vet å benytte oss av i kostholdet. Knollfennikel stammer opprinnelig fra Middelhavslandene og Asia, og dyrkes og brukes i stort omfang i disse områdene. Mange har muligens stiftet bekjentskap med knollfennikel for første gang ved et besøk i et av Middelhavslandene, og minnes med lengsel etter den gode anissmaken.

Mange grønnsakvekster danner blomsterstengel fordi de en eller annen gang i løpet av vekstperioden har blitt påvirket av / utsatt for lave temperaturer. Kinakål kan f.eks. bli påvirket til å danne blomsterstengel allerede ved frøspiring dersom temperaturen er ugunstig. For kinakål er ugunstig temperatur lavere enn 12-15°C. Knollfennikel derimot blir lite påvirket av lave temperaturer til å danne stokkrennere. Det er de lange dagene vi har her i nord som er hovedårsaken til at knollfennikel begynner å blomstre så alt for tidlig. I tillegg til lange dager, så vil også vekststans grunnet næringsmangel, tørke og utplantingssjokk fremme utvikling av stokkrenning.

Korte dager (KD) under oppal

For å lykkes med knollfennikel bør plantene ales opp i veksthus, vekstrom eller drivbenk før utplanting. Oppalingstida fra frøene sås til planta er klar til utplanting er på ca. 5 uker. Dette forutsetter gode lysforhold i hele perioden plantene skal ha tilgang på lys. Frøene spirer som regel etter 4-5 dager ved temperatur 18-20°C. Det er gunstig å så i 96-plugg for at rotsystemet skal få god plass under oppalet. La plantene stå i veksthus under gode lysforhold de tre første ukene av oppalet. Deretter bør du, for å unngå stokkrenning hos plantene senere i sesongen, KD-behandle småplantene de to siste ukene av oppalet før utplanting. Med KD-behandling menes at plantene skal ha 10 timer lys og 14 timer mørke i løpet av døgnet. Praktisk kan dette gjøres ved at du dekker til plantene med svart plast 14 timer i døgnet. Dette kan f.eks. være fra kl. 17:00 om ettermiddagen til kl. 07:00 om morgenen.

Bilde 2. Til venstre vises en knollfennikel som har stått i KD i 2 uker. Planta til høyre har ikke fått KD, men har fått naturlig dag under oppalet.

I kjøkkenhagen

Knollfennikel kan dyrkes i de fleste jordtyper, men foretrekker varm moldholdig jord fremfor skrinn sandjord. Det kan ta opptil 9-12 uker fra plantene plantes ut til de har dannet høsteklare knoller. Erfaringsmessig kan knollfennikel plantes ut fra begynnelsen av mai til ca. midten av juli måned. Planteavstanden bør være ca. 30 cm, og for de som dyrker i større omfang bør radavstanden være 60 cm.

Knollfennikel har noe høyere behov for nitrogen enn det gulrot har. Godt omdannet kompost kan selvfølgelig brukes som et gjødselmiddel / jordforbedringsmiddel til knollfennikel i kjøkkenhagen. Mengden av kompost kan være noe vanskelig å beregne alt etter innhold, omdanningsgrad osv. Dersom det benyttes fullgjødsel i kjøkkenhagen, kan ca. 100g hagegjødsel nedmoldes på 1m² før utplanting. Dekk gjerne jorda med gress etter plenklippinga gjennom hele vekstsesongen. Gresset visner og brytes ned av meitemark og mikroorganismer, og får etterhvert gjødselvirkning. I tillegg får ugras og ugrasfrø dårligere lysforhold.

Skadegjørere som kan gjøre skade i løpet av en vekstsesong er flere. Det kan nevnes larver av gulrotflue, bladlus, storknolla råtesopp og gråskimmel. En effektiv stopper for gulrotflua vil være fiberduk.

Bilde 3. Bildet viser bruk av fiberduk i kjøkkenhagen.

Sorter

Frø kan i dag kjøpes i butikk og i nettbutikk. På markedet tilbys frø fra flere sorter og forhandlere. Det er derfor smart å lese litt om egenskapene til de ulike sortene. Sortsegenskaper som sterk mot stokkrenning og rask utvikling av knoll bør vektlegges ved valg av sort.

Bruk av knollfennikel

Hele planta kan i utgangspunktet benyttes. De kjøttfulle bladslirene blir ofte brukt rå som ingredienser i en grønnsaksalat, eller du kan dele knollen i to og servere halvdelene som lettkokt tilbehør til kjøtt eller fisk. Ellers kan knollfennikel brukes som suppe der hele planten gjerne kan brukes, eller en kan koke sirup med smak av anis som er deilig på is. Det trådformede bladverket er utmerket til å tørke i en urtetørke og kan brukes til te eller som strø på kokte poteter i stedet for persille.